En nettside for Apologetikk, bibelvitenskap og annen nyttig og spennende materiale

Hvordan kunne Gud la 2 Bjørner drepe 42 barn?

Selv om det finnes en rekke ting kristne er uenige om, er det mange ting vi alle enes om. En av tingene kristne, gjennom alle generasjoner, har stått sammen om er at Gud er god. Han er ikke bare god, men selve kilden til godhet, Han er standarden man måler all moral opp mot. Mange opplever, til tross for dette, å få en «a-ha»-opplevelse når man blar igjennom det Gamle Testamentets sider og finner historier som tilsynelatende vitner om kontrasten til den kjærlige og gode Guden man finner ellers i Bibelen. En av disse historiene er historien om Elisja og Bjørnene: 


«Fra Jeriko drog profeten opp til Betel. Mens han var på veien, kom noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte: «Kom deg vekk, din fleinskalle! Kom deg vekk, din fleinskalle!» 24 Da snudde han seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Brått kom det to bjørner ut av skogen, og de rev i hjel førtito av barna.»



Få med hele bildet: Hvordan møte vanskelige tekster i Bibelen?


Etter videregående flyttet jeg inn sammen med tre kamerater i en flunkende ny leilighet i utkanten av Kristiansand. Det å bo sammen med gode kamerater var utrolig moro, men ledet også til nye opplevelser. Én gang jeg var hjemme alene satte jeg meg ut i stua og satte jeg meg ut i den store stua for å sette på en film jeg ble tipset om av en venn, men som jeg ikke hadde sett før. Litt ute i den ellers så fredelige filmen, brøt det ut en brutal vold-scene som gjorde at hårene på ryggen reiste seg og man klarte ikke lenger å feste øynene på skjermen, men måtte føre blikket utover gårdsplassen gjennom vinduet i stedet. Akkurat idet denne scenen pågår på skjermen kommer vennene mine inn i rommet, er det ikke typisk – for en timing! Og de blir jo sjokkert og bryter ut «Jon! Hva er det du ser på?» fulle av skrekk. Det var vanskelig å få frem en forklaring på det der og da, men inni meg tenkte jeg at om de bare hadde sett det som skjedde før denne scenen, og hvordan filmen avslutter. Hadde de fått meg seg konteksten rundt denne scenen ville det kastet et helt annet lys over situasjonen, og de hadde fått en helt annen oppfattelse av filmen. På samme måte som mine venner isolerte en liten del av filmen og lot det danne inntrykket for hvordan helheten av filmen er, kan vi også i møte med Bibelen ofte gå i fellen at vi isolerer teksten, og trekker konklusjoner uten å ta hensyn til sammenhengen rundt teksten. Mitt inntrykk er at sammenhengen rundt mange av de underlige tekstene i Bibelen vil kaste et nytt lys over hvordan vi bør tolke det som er skrevet. La oss gjøre nettopp dette med historien om Elisja og bjørnene: 



Litt om bakgrunnen: Elia og Elisja – Profeter i en urolig tid


Elia og Elisja er de viktigste enkeltprofetene i Kongebøkene som skildrer en urolig tid i Israels historie. Landet er delt i Nordriket Israel og Sør-riket Juda og kong Jeroboam har satt opp to gullkalver som mennesker dyrket som Gud, én i byen Dan og én i byen Betel, som jo er byen Elisja var på vei til da han møtte guttene. Profetene i det gamle testamentet var sett på som «talerør» for Gud (5 Mos 18:18) og var kalt til å rettlede folket og kalle det tilbake til Gud. (2 Krø 24:19). Det var nettopp dette som var kallet til Elia og Elisja, og deres posisjoner som profeter var høyt aktet, ettersom deres arbeid ville få store positive konsekvenser for mange mennesker; nemlig å fjerne avgudsdyrkelsen i landet, og føre folket tilbake til Gud.


Hvem var guttene og hvorfor var handlingene deres så alvorlige?


Når man leser denne teksten dukker det umiddelbart opp en protest i mange; men dette var jo bare små barn som gjennomførte en uskyldig vits! Er det ikke litt hårsårt av Gud å respondere såpass drastisk på uskyldig moro begått av små barn? Vel, jeg kan si meg enig i at om dersom det faktisk hadde vært slik at guttene omtalt hadde vært små og uskyldige, og vitsen de tok ikke var annet enn en liten spøk ville jeg vært enig i at responsen er overdreven. Men dukker man dypere i teksten er det noen ting som kan vise at både guttene omtalt, og vitsen fortalt ikke er så uskyldig som vår første intuisjon kan tilsi.


Det Gamle Testamentet er, med unntak av noen kapitler i Daniels bok, skrevet på Hebraisk. Oversettelsene vi har til norsk er gjort en svært god og nøyaktig jobb med, de kan vi virkelig stole på. Samtidig er det noen ganger nyttig i vanskelige bibeltekster og gå til grunnteksten for å virkelig forstå hva forfatteren av teksten ønsker å formidle. Professor i det Gamle Testamentet og ekspert på Hebraisk skriver om denne teksten: «Den hebraiske ordet for ‘smågutter’ referer til unge personer fra 12 til 30 år gamle. Det er svært usannsynlig at småguttene var under tolv år gamle». Ordet blir også brukt om mange andre personer i det Gamle testamentet, personer som er med i militæret, som eier store deler av land og som er ektemenn. Det er altså ikke små barn det er snakk om i dette tilfellet. Antakeligvis er det også en variasjon av alder, ettersom at gruppen med unggutter var ganske stor (minst 42). 


Men hva med vitsen de fortalte, da? Er ikke det bare uskyldig moro? Jeg har en far som tidlig begynte å lide av hårtap, og har hatt en såkalt «måne» gjennom store deler av min oppvekst. Jeg husker gjennom barneskolen syntes min søster og jeg at det var utrolig moro å leke «første mann til månen», og deretter ta på toppen av hodet til pappa. Pappa ble nok litt lei når vi hadde gjort det for førtiende gang i løpet av en flystrekning på en time, men bortsett fra dette er jo ikke vitsen særlig graverende eller fornærmende. Hvorfor blir Elisja så fornærmet når guttene gjør narr av hans frisyre? Denne hendelsen skjer rett etter profeten Elia, som hadde et tett knyttet bånd til Elisja, var gått bort. Vi kan også lese i det Gamle Testamentet om at det var normalt å rake bort håret sitt, når man er i en sørgefase. (Les Jes 22:12, Jeremia 7:29). Det var dermed ikke en tilfeldig valgt vits, men det småguttene gjorde var faktisk å spotte Elisja på grunnlag av at han sørget over sin venns bortgang. Med andre ord kan man ikke sammenligne småguttenes fleip med min søster og min spøk med pappas hårfrisyre. Det er bedre sammenlignbart med om jeg skulle møtt opp i en begravelse og begynt å le av personene som sørget over å ha mistet en kjær person.

Samtidig som småguttene kalle Elisja for «Snauskalle» ber de han om å «gå opp». Mange tror også dette er en henvisning til profeten Elia, som ikke døde en naturlig død, men som ble «tatt opp» til Gud. Småguttene ønsker at på samme måte som Elia kom seg bort fra de, skulle også Elisja ha seg bort. Det er uklart om småguttene var avgudsdyrkere fra Betel som følte seg truet av Elisja, eller om de kun utfordret hans posisjon som profet med å be han gjennomføre en overnaturlig himmelfart. Uansett, er motivet klart; de ønsket han bort. 


Det er lite som peker for at fornærmelsen gruppen kom med var uskyldig fleip. Teolog Friedrich Wilhelm Krummacher oppsummerer fornærmelsen slik: «Deres uttalelser bør ikke bli sett på som kun et utbrudd av barnslighet, men som forgiftede piler, sagt med raffinert ondskap og rettet mot profeten». 


«Bjørnene kommer! Men blir småguttene drept?»


Videre i teksten kommer den store responsen på småguttenes fæle og grove fornærmelse. Teksten sier at Elisja «forbannet dem», altså at han ba om en guddommelig inngripen. Deretter kommer det to bjørner ut fra skogen og «river i hjel» 42 av gruppen. Hvordan skal man tolke dette? Slik jeg ser det er det tradisjonelt sett tre ulike måter å tolke dette på: 

Den ene tolkningen er at det mer eller mindre er tilfeldig at noen bjørner angrep småbarna rett etter dette møtet med Elisja, men at forfatteren har tilegnet Gud «ansvaret» for en naturlig hendelse, og at dermed hadde Gud egentlig ikke så mye med det å gjøre. Dette anser jeg som en lite troverdig teori, ettersom den er basert på spekulasjoner teksten ikke forteller oss noe særlig om. For å tro denne teorien, må man ikke bare tolke noe utav teksten som ikke finnes, man må også trosse teksten som tydelig impliserer at Gud hadde noe med hendelsen å gjøre. Isåfall må man også spørre seg; hvilke andre ting er det Gud ‘egentlig’ ikke har hatt noe med å gjøre; hva med Rødehavet som ble delt i to? Hva med plagene som ble sendt over Egypt? En slik teori er både ubegrunnet, og får massive konsekvenser for hvordan vi leser Bibelen.


En teori jeg anser som betydelig mer sannsynlig er at de 42 faktisk ikke ble drept i hendelsen med Bjørnene, de ble kun splittet slik at Elisja kunne gå videre opp til Betel for å fullføre det Gud hadde kalt han til der. Grunnen til at man kan tenke dette er at det Hebraiske ordet for «rev i hjel» som er «baqa» oppfattes av noen som tvetydig ettersom at ordet også blir brukt i anledninger hvor en hær blir delt i to (2 Mos 2:26), eller når Rødehavet blir delt i to slik at Israelsfolket kan komme gjennom. (2 Mos 14:16). Shimon Fritz Bodenhenimer er en Israelsk zoolog som skriver i boken «Animal and man in the Bible» at den eneste rasen bjørner i området var Syriske brunbjørner, som er en av de minste bjørnerasene som finnes. Mange stiller seg derfor spørrende om hvordan to små bjørner kunne drepe hele 42 unggutter uten at de skulle stille seg i kø for å bli drept. Dette, kombinert med språkelementet, gjør at noen tolker dette som at guttene ikke ble drept, men snarere splittet slik at Elisja fikk dra fritt til Betel.


En annen løsning på dette vil være at guttene faktisk ble drept, men at det i det store og det hele var til det beste. For det første, hadde småguttene begått en stor overtredelse ved at de hadde spottet Guds profet, og dermed spottet Gud selv og at dette må de stå til ansvar for. Samtidig er det tydelig at disse stod til hinder for at Elisja skulle fullføre kallet Gud hadde for ham, nemlig å fjerne avgudsdyrkelsen i Betel. Det å fjerne avgudsdyrkelse i Betel ville tjene til det gode for svært mange mennesker i generasjoner fremover. Altså godene ved å få gjennomført dette var massive! Det ville vært galt å la 42 gutter stå i veien for velsignelsen til så mange mennesker. Filosofen Paul Copan kommenterer at i noen tilfeller ser man at Gud gjør handlinger som gjør situasjonen så lite fæl som mulig. Han eksemplifiserer med at under det grufulle terrorangrepet i New York 11. September fant amerikanske myndigheter ut at et nytt fly var på vei inn i en av Twin Towers. Beslutningen myndigheten gjorde da var å sende et amerikansk jagerfly opp i luften for å skyte ned flyet som var i ferd med å fly inn i den høye bygningen for å drepe mange uskyldige mennesker. Det er klart at et å gjennomføre et slik tiltak ville ført til den sikre døden for samtlige personer i flyet, samtidig som man ville reddet hundrevis, kanskje tusenvis av personer lokalisert inni skyskraperen. Mange vil si at de er enig i den moralske avgjørelsen Amerikanske myndigheter tok den skjebnesvangre septemberdagen i 2001. Derfor er det ikke umoralsk av Gud å se til mengdens beste, og at Gud, ved å sende bjørnene på guttene, skapte det minst verste utfallet av situasjonen.


Tolkningen til disse Bibeltekstene vi har sett på har ulike styrker og svakheter ved seg, og det er vanskelig å nå frem til total sikkerhet om hva som faktisk utspilte seg i skogen på vei til Betel på denne tiden. Samtidig kan vi tilføre teksten mange elementer som endrer vår oppfattelse fra at uskyldige småbarn har fleipet seg til å bli drept av bjørner, til at Gud har valgt den minst verste utfallet av situasjonen ved å holde unge gutter ansvarlige for den bevisste handlingen de har gjort ved å først spotte Guds profet på det groveste, før de har hindret han i å gjennomføre Guds kall for folket, et kall som vil føre velsignelse for mangfoldige mennesker i mangfoldige generasjoner. 


Oversikt NT: Matteusevangeliet

Evangeliene - Når er de skrevet?