En nettside for Apologetikk, bibelvitenskap og annen nyttig og spennende materiale

Hvorfor er det (tilsynelatende) motsetninger i evangeliene?

På samme måte som vitner i en rettsak kan gi verdifull informasjon og innsikt i hendelsene de omtaler, så er evangeliene kilder som kan gi informasjon og god innsikt i hva Jesus gjorde og sa da han gikk på jorden. Vi har gode argumenter for at evangeliene også er troverdige vitner til hva Jesus sa og gjorde, slik allerede har forklart. Samtidig er det mange som peker på motsetningene man finner i mellom de fire evangeliene som argumenter for at man ikke kan stole på innholdet i evangeliene. Hvordan forklarer man motsetningene i evangeliene?


Spørsmålet om motsetningene i evangeliene er noe mennesker, helt siden evangeliene med nedskrevet har spurt om, og allerede på 200-tallet var det gjort forsøk på å harmonisere de tilsynelatende motsetningene. Men la oss se for oss at de fire evangeliene var prikk like i alle detaljer og påstander, ville det ikke da slått negativt ut for troverdigheten deres? En av de tidlige kirkefedrene John Chrysostom argumenterte for at dersom evangeliene var identiske ville de lett blitt avvist som et bedrageri. Den amerikanske apologeten og tidligere Cold-Case etterforsker med lang erfaring i å tolke vitneavhør sier: «True, reliable eyewitness accounts are never completely parallel and identical. Instead, they are different pieces of the same puzzle, unintentionally supporting and complementing each other to provide all the details related to what really happened.» J Warner Wallace.

Man kan dermed si at det gir mening at ulike mennesker legger vekt på ulike detaljer når de skal skildre samme sak, det betyr ikke at de bør avvises som kilder til kunnskap om hendelsene, men simpelthen at ulike elementer i fortellingen blir trukket frem i de ulike kildene.


Det er flere elementer som kan kaste et nytt lys over motsetningene i evangeliene, og som kan gjøre det mer forståelig for oss hvorfor det står skrevet slik det gjør: La meg forklare ved å bruke noen eksempler fra evangeliene:


Hvor mange kvinner ved graven?

(Joh 20:1, Matt 28:1, Mark 15:47, Luk 24:1)


Selve klimakset i den kristne fortellingen er oppstandelsen! Det er full konsensus mellom evangelieforfatterne at Jesus overvant døden og stod opp igjen, men det er noen av detaljene rundt denne hendelsen som blir ulikt skildret av forfatterne. En av disse detaljene er hvor mange kvinner det var ved graven etter at Jesus stod opp fra de døde.


Johannes-evangeliet nevner kun én av kvinnene, nemlig Maria Magdalena. I Matteus sin skildring av samme hendelse nevnes to kvinner: Maria Magdalena og den andra Maria. Markus ser Matteus sine to kvinner og høyner med én, altså tre kvinner ved graven er å finne i Markus-evangeliet; Maria Magdalena, Maria Jakobs mor og Salome. Ikke nok med det; Lukas-evangeliet sin versjon av hendelsen fastsetter ikke noe antall kvinner, bare at det er et flertall av kvinner ved graven. Så hvem skal vi tro på? Vent litt! Før vi forhaster oss til konklusjoner må vi se hva teksten sier, og hva den ikke sier oss. Intet sted i Johannes-evangeliet finner man en utelukkelse om at det kan være flere kvinner ved graven, det blir bare fortalt om én av dem; Maria Magdalena. Hadde det stått at det «kun var Maria Magdalena og ingen andre» hadde saken vært annerledes, men en slik utelukkelse er ikke å finne. Se for deg at du er alene hjemme en dag og det ringer på døren. Du har ingen avtale med noen, og er derfor spent på hva som møter deg når du lukker opp døren. Når du åpner er det en mann som står med en mikrofon og roper «Du har vunnet førstepremien i lotto!» og en mann med et videokamera som står ved siden av og filmer den opprømte reaksjonen din. Du blir selvsagt veldig glad og ringer din mor for å fortelle disse fantastiske nyhetene. Når du da ringer og sier «Mamma, det var en mann på døren som sa vi har vunnet i lotto», så sier du strengt tatt ikke noe feil, du bare nevner ikke kameramannen fordi det ikke har noe direkte betydning for historien eller poenget du ønsker å få frem. Hovedpoenget i bibeltekstene vi har sett på her er ikke hvor mange kvinner det var ved graven; hovedpoenget er jo at steinen var flyttet og at liket var borte, ingenting avgjøres av hvor mange kvinner det er ved graven, alt avgjøres av om Jesus forble død eller stod opp. Det er derfor ikke unaturlig at forfatterne legger vekt på ulike ting i detaljene i teksten, men det sentrale er de enige i. Samtidig som vi ser at siden Johannes ikke utelukker at det kan være flere kvinner tilstede er det ingen direkte motsetning mellom de fire evangeliene på dette punktet. Faktisk gir også Johannes oss et tips om at også han vet at det er flere kvinner ved graven når han skriver om hva Maria Magdalena sa til Peter og en av de andre disiplene da hun møtte dem etter denne hendelsen: «De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham».


Offiseren i Kapernaum (Matteus 8:5-13 vs. Lukas 7:1-10)


Et viktig poeng i møte med all litteratur er at om vi skal forstå litteraturen best mulig må man sette seg inn i hvilken sjanger forfatteren har skrevet i. Det kan føre til mye forvirring dersom man tolker en sangtekst som en kokebok, eller en naturfagsbok som poesi. Blant bibelforskere er det temmelig bred enighet om at de fire evangeliene vi har går under sjangeren «gresk-romersk biografi». Evangeliene er ikke de eneste historiske dokumentene fra oldtiden, men du har andre historikere som også skrev i denne sjangeren og derfor kan vi se en sammenheng i hvilke retoriske grep som var vanlig for forfatteren å bruke når de skrev om hendelsene som utspilte seg. Noen av de tilsynelatende motsetningene i evangeliene lar seg forklare om man forstår disse retoriske grepene. La meg illustrere dette ved å vise til en bibelhistorie som blir beskrevet både i Matteus og i Lukas, og som tilsynelatende motsier hverandre, før jeg tar frem et eksempel fra en liknende historie som historikeren Plutarch skriver i to av sine biografier.


«Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp.  "Herre", sa han, "tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter."  Jesus sa: "Jeg skal komme og helbrede ham." Offiseren svarte: "Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: 'Gå!' så går han, og til en annen: 'Kom!' så kommer han, og til min tjener: 'Gjør dette!' så gjør han det." Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: "Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.  Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket.  Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner." Til offiseren sa Jesus: "Gå! Det skal skje, slik du trodde." Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.» Matt 8:5-13

«Da Jesus hadde holdt denne talen til folket, gikk han inn i Kapernaum.  En offiser der hadde en tjener som var så syk at det sto om livet. Han satte stor pris på denne tjeneren.  Da han fikk høre om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og redde tjenerens liv.  De kom til Jesus og ba ham inntrengende: "Han fortjener at du gjør dette for ham", sa de,  "for han elsker folket vårt, og det er han som har bygd synagogen for oss."  Jesus gikk da med dem.
Men da han ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner til ham med bud: "Herre, gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak  - derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet.  For jeg står selv under kommando, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til én: 'Gå!' så går han, og til en annen: 'Kom!' så kommer han, og til min tjener: 'Gjør dette!' så gjør han det."  Jesus undret seg da han hørte dette. Han vendte seg til mengden som fulgte ham, og sa: "Det sier jeg dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro." Og da utsendingene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.» Lukas 7:1-10


Så hvem oppsøkte Jesus for å få denne tjeneren helbredet? Var det offiseren som Matteus sier, eller var det noen av jødenes eldste som Lukas skriver? Sjakk matt! Dette kan da ikke stoles på. Men vent litt; var det ikke slik at forfatterne i denne sjangeren gjorde noen retoriske grep? Jo! Når historikeren Plutark skulle skildre en hyllest som ble lest opp i en rettsak, skrev han om den i både et dokument som heter «Cato den yngre» og i et dokument som heter «Pompei». I den ene kilden, Cato den yngre, står det at Pompei skriver en hyllest til sin venn Plankus som sitter tiltalt i retten, men at han har fått en annen til å lese en opp i hans sted. Mens i den andre kilden, «Pompei» skriver Plutark at Pompei selv var tilstede i retten for å lese opp hyllesten til Plankus. Det er tydelig at i det ene kilden overføres opplesningen fra Pompeis sendebud til Pompei selv, han stod jo til syvende og sist bak hyllesten selv, så den praktiske forskjellen er ikke stor. Og det er det samme vi ser i historien om offiseren i Kapernaum, Matteus komprimerer historien ved å ikke nevne de jødiske eldste og overfører budskapet til offiseren, som jo var personen som faktisk stod bak forespørselen. Så det er ingen direkte motsetning i denne historien, vi bare ser at det blir gjort retoriske grep for å forkorte eller forenkle historien. Det får jo ingen praktisk eller teologisk betydning om man skriver at det var offiseren selv som kom til Jesus, eller om noen dro dit på vegne av han. Innenfor disse rammene finner man at evangelieforfatterne tar seg friheter med å bruke retoriske grep for å forenkle og forkorte.


Når motsetningene blir en styrke: 

Avhøret av Jesus (Matt 26:57-68 vs. Luk 22:63-71)


Det er en styrke at vi har flere kilder til de samme hendelsene, det gjør at vi får ulike vinkler og perspektiver på historiene, men også gjør det at man kan sammenligne de og se at de forskjellige forfatternes versjoner av samme hendelse forklarer, utfyller og bekrefter hverandre. Et populært argument på 1800-tallet, som har blitt populært igjen de siste par årene kalles «utilsiktede sammentreff», og viser at, på samme måte som du setter ulike puslespillbrikker sammen til et helt bilde, kan du ta detaljer i de ulike evangeliene og sette de opp mot hverandre, og se at de danner et helt bilde om hva som utspilte seg i historien. Et eksempel er fra historien hvor Jesus blir arrestert og avhørt mot slutten av livet hans. Historien finner du i Matteus 22:57-68, Lukas 22:63-71 og Markus 14:55-65.

I Matteus-evangeliet sin versjon av hendelsen legger man merke til at soldatene stiller Jesus et underlig spørsmål: «Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven og sa; Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?». Matt 26:67. Hvorfor skulle soldatene spørre om dette? De stod jo rett foran Jesus! Det ville jo vært som at læreren din hadde spurt «hvem står foran dere og underviser norsk?» i begynnelsen av norsktimen. Svaret er jo åpenbart! Lukas sin versjon gir svaret: «Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet og slo ham, og kastet et klede over hodet på ham». Lukas 22:63-64. Det gir med andre ord svært god mening at soldatene spurte Jesus om hvem som stod foran han, slik Matteus forteller, nettopp fordi de la en klede over hodet hans slik at han ikke kunne se, som Lukas forteller! Dette er ett av svært mange slike eksempler som gjennomsyrer evangeliene fra start til slutt. Lydia McGrew som har skrevet en meget spennende bok som heter "Hidden in plain views" oppsummerer: "This is what truth looks like. This is what memoirs from witnesses look like. This is what it looks like when people who are trying to be truthful and who possess reliable memories of things that really happened have those memories put down in writing. This is evidence for the Gospels."


Kilder til denne artikkelen:

J Warner Wallace - Cold Case Christianity

Michael Licona - Why Are There Differences in the Gospels?

Lydia McGrew - Hidden in Plain View

Stefan Gustavsson - Skeptikerens Guide til Jesus

Et lite utdrag fra JI Packers klassiker "Knowing God"