En nettside for Apologetikk, bibelvitenskap og annen nyttig og spennende materiale

Oversikt NT: 1 Korinterbrev

Forfatter: Paulus

 

Datering: 55-56

 

Mottaker: Menigheten i Korint.

 

Bakgrunn: Paulus har selv plantet menigheten i Korint og har bodd der i 1,5 år (se apgj 18). Etter at Paulus ha flyttet fra Korint får han beskjed om at det har oppstått en rekke problemer internt i menigheten. Derfor skriver han dette brevet. Det er hovedsaklig fem problemer i menigheten; det er splittelse, seksuell umoral, spørsmål rundt mat-tradisjoner, problemer med gudstjenestene og galt syn på oppstandelsen.

 

Kap 1-4: I disse kapitlene adresserer Paulus splittelsen i menigheten i Korint. Både Peter og en som heter Apollos har også reist igjennom Korint og forkynt i denne menigheten, noe som har ført til grupperinger i menigheten. Noen sier de følger Apollos, andre sier de følger Peter, mens en til gruppe sier det er Paulus de følger. Paulus svarer dette med å spørre om Jesus er blitt delt (1:13). Det som er viktig er ikke hvilken forkynner man følger, men at man følger Kristus, og at det er budskapet om Han som må prege og stå i sentrum av menigheten (2:2).

 

Kap 5-8: Det neste problemet handler om seksuell umoral. Menigheten i Korint slet, som mange andre, med seksuell umoral. Det var prostitusjon (6:12-20), diverse type hor (store deler av kap 5 og 6) og til og med en kar som ligger med sin svigermor (5:1). Paulus svarer med å peke på hva vi gjør med kroppen vår er viktig. Den er Guds tempel (6:19-20) og vi bør ære den. På samme måte som Jesus stod opp kroppslig, skal vi stå opp kroppslig, og vi bør behandle kroppen deretter. Sex er noe som stikker dypere enn bare en kroppslig kontakt, og det er lett å få sine følelser såret og relasjoner brutt dersom man har et syn på seksualitet slik som Korinterne hadde, hvor de tenkte at seksualiteten burde frigjøres i så stor grad som overhodet mulig. Gud ønsker å beskytte oss fra dette, derfor den veiledningen om seksualitet man finner i disse kapitlene.

 

Kap 9-10: Her kommer vi inn på noe særdeles spennende. Nemlig kjøtt. Kjøtt i seg selv er ufattelig lite spennende, men i dette tilfellet er det et ekstra element som gjør dette mye mer interessant. Det var en splittelse mellom de jødiske kristne og de hedenske kristne om det var OK å spise kjøtt som var ofret i templene til de greske og romerske avgudene. Paulus responderte på dette ved å si at avgudene ikke finnes, så vi har ingenting å frykte. Men dersom signalet som ble sendt ut ved å spise dette kjøttet var at «de kristne kan dyrke avguder samtidig som de dyrker Kristus», så burde man ikke gjøre det. Det vil være å lede disse personene på gal vei dersom det er signalet som blir sendt ut. Men ikonene av avgudene i templene er ikke annet enn noen som har hugget litt i tre og sten.

 

 

 

Kap 11-14: Disse kapitlene tar for seg noen utfordringer Korinterne hadde i gudstjenestene sine. Når de samlet var det flere som fikk sterke opplevelser med Gud. Noen begynte å be på andre språk, andre begynte å oversette disse bønnene. Noen hadde profetiske budskap, andre hadde en sang. Problemet lå så absolutt ikke i at disse gavene ble brukt, men måten de ble brukt på. Gudstjenesten var preget av kaos og uorden – dette måtte endres på, derfor gir Paulus instruksjoner til Korinterne om hvordan holde gudstjeneste. For Gud er ikke en uordens Gud, men en ordens Gud (14:33). Paulus kaller menigheten for «Kristi kropp» (12:27) og at forskjellige folk har forskjellige funksjoner, på samme måte som at ulike lemmer på kroppen har ulike funksjoner. Og at i likhet med at armen ikke kan si til foten at den ikke er viktig, kan ikke en person i menigheten med en gave, si til en annen person med en annen gave at vedkommende er uviktig. I kapittel 13 har du jo også de velkjente kjærlighetsversene lest i de fleste brylluper verden over <33

 

Kap 15: Her kommer vi til et superviktig tema; nemlig oppstandelsen. Noen av Korinterne hadde et fullstendig misforstått syn på oppstandelsen. Enten avviste de den totalt, eller så mente de den ikke var kroppslig, eller så syntes de den ikke var så veldig viktig.  Paulus responderer ved å si at oppstandelsen er særdeles viktig, og at vi fremdeles er i syndene våre dersom Kristus ikke er stått opp (15:17), at oppstandelsen ikke er en myte, men har skjedd (15:3-8), og at oppstandelsen til Jesus er fysisk (15:48-57) og at dette er viktig fordi det peker frem mot den oppstandelsen vi skal ha på den siste dagen, hvor Gud skal reise oss opp til å leve på en ny himmel og en ny jord sammen med han til evig tid (15:51-52).

 

Kap 16: Brevet avsluttes med en innsamling og hilsener til menigheten.

 

Oversikt NT: Apostlenes Gjerninger