En nettside for Apologetikk, bibelvitenskap og annen nyttig og spennende materiale

Oversikt NT: Apostlenes Gjerninger

Forfatter: Lukas

 

Tid: Forskjellige teorier. Noen daterer Apostlenes Gjerninger til begynnelsen av 80-tallet. Andre til begynnelsen av 60-tallet. Jeg syntes det er gode argumenter for å datere boken til ca år 61-62.

 

Hensikt: Hensikten med boken er å vise hva den Hellige Ånd gjorde blant de første kristne og hvordan evangeliet ble spredt over store geografiske områder. Man sier ofte at Ap Gj 1:8 er en slags kjapp oppsummering av hele boken. Apostlenes Gjerninger er skrevet av Lukas og blir ofte sett på som en slags «Volume 2» av Lukasevangeliet. Altså at det finnes en tydelig sammenheng mellom de to bøkene (Noe som kommer frem i 1:1).

 

Handling:

 

Kapittel 1: Apostlenes Gjerninger begynner først med en kjapp introduksjon før den beveger seg rett på Jesu samvær med disiplene. Her lover Jesus disiplene den Hellige Ånd som skal gjøre de frimodige og i stand til å dele evangeliet om Han i Jerusalem, Judea, Samaria og helt til Jordens ende. Den Hellige Ånd er Jesu personlige nærvær over oss, etter at Han har fort opp til himmelen. Etter dette blir Jesus tatt opp til himmelen slik som Daniel 7 profeterer om. Her peker også Lukas frem mot det kristne tror kommer til å skje ved jordens ende; nemlig at Jesus skal komme tilbake. (1:11). Etter dette trekker apostlene lodd om hvem som skal erstatte Judas som apostel. Valget falt på Mattias.

 

Kapittel 2-7: Okey, det første som er verdt å nevne her handler om ånden. I det Gamle Testamentet tok Guds Ånd bolig først og fremst i Tempelet. (Ezekiel 43, 2 Mos 40 osv), samtidig finner man ganske tydelige profetier om at Guds ånd skal ta bolig i mennesker i fremtiden (Joel 3). Det er nettopp dette vi ser i denne delen av Apostlenes Gjerninger. Det som også er veldig interessant (et lite sidenote) er at Paulus også illustrerer nettopp dette ved å kalle menneskene for Guds tempel (1 Kor 6:19). Så ånden kommer på pinsedag. Vi ser umiddelbart at Ånden gjør apostlene frimodige; rett etterpå taler Peter foran tusenvis av folk i Jerusalem. Mange kom til tro og ble lagt til i menigheten. Fra kapittel 3 til kapittel 7 er det tre nøkkelord på F; felleskap, forkynnelse og forfølgelse. Disse kapitlene forteller om det nære felleskapet de troende hadde med hverandre hvor fokuset var å støtte hverandre og møte hverandres behov. Gjestfrihet og oppofrelse var viktig. Her gjaldt ikke materiell velstand eller å sette seg selv først. Verdiene var forankret i Jesu eksempel om å leve for sin neste og elske hverandre. Også dette med gjestfrihet er også knyttet til det jeg nettopp skrev om angående templet og ånden. 4:32-36 forteller om hvordan apostlene gav klær og andre saker til folk som trengte det. Dette er ikke tilfeldig, men det står faktisk i den Gammeltestamentlige loven at det skulle gjøres (5 Mos 14-15), men at det skulle skje gjennom templet. Igjen ser vi at Templet som Gud virket i under den gamle pakt, er de troende i den nye pakt. Forkynnelsen er også en vesentlig del av disse kapitlene. Apostlene forkynte både for folkemengder og får enkeltpersoner. Dette leder til den siste F’en; forfølgelse. Forkynnelsen fører til at apostlene blir arrestert og ført fremfor rådet som både avhører de og mishandler de. De første kristne fikk skikkelig gjennomgå. Mot slutten av kapittel 7 møter vi også den første kristne martyren, Stefanus. Stefanus forkynner til jøder i Jerusalem og ender opp med å bli steinet. Det som er VELDIG interessant midt oppi dette er at personen som aksepterer det første drapet på en kristen er han som selv skulle bli en kristen, nemlig Paulus, men det leser man ikke før i kapittel 8... (8:1). Og, ja forøvrig blir det flere og flere kristne i denne perioden.

 

Kapittel 8-12: Drapet på Stefanus skaper en bølge av forfølgelse. Kapittel 8 startet med at sted nummer to nevnt i 1:8 blir inntatt da Filip er i Samaria og forkynner ordet. Kapittel 9 er et nøkkelkapittel; det er nemlig her Saulus blir til Paulus etter å ha møtt Jesus på vei til Damaskus for å arrestere kristne og føre dem i lenker tilbake til Jerusalem. Gud hadde andre planer og Saulus blir en av de han innbitt har forfulgt. Kapittel 10 og 11 er også veldig viktige. Mange mener at Apostlene først trodde at kun jødene kunne ta del i Guds familie og motta Ånden, men i et syn får Kornelius vite at det ikke er tilfellet. Deretter tar Kornelius og Peter seg inn i huset til en romersk soldat for å forkynne evangeliet. Resultatet blir at romerne og de andre personene som ikke er jøder mottar Ånden på samme måte som jødene fikk den feks i kap 2. Oh, og dette er kapitlet som bruker ordet «kristne» for første gang i Bibelen! (11:26). Kapittel 12 handler mest om en ny forfølgelse, denne gang av kong Herodes. Den fører til at Johannes’ bror Jakob blir henrettet. Herodes dør like etterpå.

 

Kap 13-20: På denne tiden hadde Romerne herredømme over store geografiske områder. Fra Spania i vest til Mesopotamia i øst strakte det Romerske riket seg. Kapittel 13 begynner med at Paulus og hans følgesvenner startet på misjonsturer i dette området. Det første stedet han drar til er østover mot det som på den tiden kaltes «Lilleasia» som er i Tyrkia-området i dag (bare en del større, så det får med type Kypros og sånn også). Et nøkkelkapittel her er kapittel 15, hvor det avholdes et apostelmøte i Jerusalem. Bakgrunnen er at noen jødiske kristne mener at ikke-jøder (hedninger) må la seg omskjære og overholde loven for å bli kristne. Det oppstår et ordskifte, men apostlene, ledet av Peter er ikke enige og Peter gir en begrunnelse ut i fra loven for hvorfor det ikke er slik. Jesus er jødenes Messias, men frelseren for hele verden, og nåden dekker alle mennesker som tror på Ham. Mot slutten av dette kapitlet drar Paulus på sin andre misjonsreise til hhv Makedonia, Filippi, Berøa, Tessalonika, Aten, Korint og Syria. Han har også en ganske konge forsvarstale i kap 17, så få med dere den. Den siste misjonsturen går også østover i de mange av de samme områdene, deriblant Efesos, Makedonia og Hellas. Paulus ble møtt og behandlet veldig kontrastfylt. Noen steder blir han sett på som en farlig rebell og blir kastet ut av området, andre steder omfavner de ham og lar seg omvende. Forkynnelsen Paulus har i de ulike stedene er utrolig interessant å lese, fylt av paradokser og utfordringer.

 

Kap 21-28: Her drar Paulus tilbake til Jerusalem etter sin tredje misjonsreise. Tilbake i Jerusalem blir Paulus arrestert, anklaget for å være en talsmann som er en trussel for jødene og for templet. Han blir også mistenkt for å være en egypter som lagde opprør (21:38). I de neste kapitlene blir Paulus satt i avhør og må forsvare seg selv foran en rekke instanser. Først for det jødiske rådet (sanhedrin), deretter for den romerske herskeren Felix, så for en ny romersk hersker Festus, deretter foran Kong Agrippa i kap 26. Et interessant vers under forhøret med Agrippa er når Kong Agrippa sier «Du har nesten overtalt meg til å bli en kristen» (26:28). Dette viser at selv under stort press ville ikke Paulus vike fra det han har sett og opplevd. Paulus blir ikke dømt, men midlertidig fengslet. Fra fengslet skriver han minst fire brev som vi har i det Nye Testamentet idag; Kolosserne, Efeserne, Filipperne og Filemon. Etter et opphold i fengslet blir han ført til Roma (en heidundrende reise), hvor han blir satt i husarrest mens han venter på ny rettsak. Hvordan ender rettsaken? Slapp Paulus fri? Ble han dømt? Ble han drept? Dro han på en fjerde misjonsreise? Det får vi aldri vite. Apostlenes Gjerninger avsluttes før denne informasjonen kommer frem.

 

Oversikt NT: 1 Korinterbrev

Oversikt NT: Matteusevangeliet