En nettside for Apologetikk, bibelvitenskap og annen nyttig og spennende materiale

Oversikt NT: Matteusevangeliet

MATTEUSEVANGELIET:

 

Forfatter: Tolleren Matteus, en av Jesu 12 disipler. Man kan lese om hvordan Matteus blir kalt i hans eget evangelium i 9:9-10:3

 

Tidfesting: Ulike meninger blant forskere – mange gode argumenter for at det er skrevet på slutten av 50-tallet.

 

Hensikt: Matteus sin hovedhensikt med boka er å vise at Jesus er Messias som jødene har ventet på. At han er en lærer med autoritet og at han er Immanuel – Gud med oss.

 

Innhold:

 

Kapittel 1-7: I de første kapitlene kobler Matteus Jesus opp med det gamle testamentet. Gjennom slektstavlene vise Matteus at Jesus er i Davids ett og at Han er en sønn av Abraham- Noe som betyr at Jesus skal være til velsignelse for alle mennesker (se 1 Mos 12:3)

I historien hvor Jesus blir født i en stall får Matteus virkelig frem at de Gammeltestamentlige profetiene oppfylles i ham. At ulike nasjoner kommer for å hylle ham (Jesaja kap 60), at han skal bli født i Betlehem (Mika 5) og at han blir kalt «Immanuel- Gud med oss» (Jesaja 7). 

Disse kapitlene får også frem hvordan Moses er et bilde på Jesus. Tenk over det; Moses ledet Israelittene ut av Egypt (2 Mos 1-18), Matteus skildrer også at Jesus drar ut av Egypt (Matt 2:13-15). Deretter fører Moses Israelittene gjennom Rødehavet (2 Mos 14:21-23), Jesus lot seg døpe i Jordan-elva (Matt 3:13-17). Deretter er Moses i ørkenen i 40 år (2 Mos 15 à), etter Jesu dåp var Jesus i ørkenen i 40 dager og ble fristet av Satan. (Matt 4:1-11).

Deretter drar Moses opp på Sinai-fjellet og mottar loven fra Gud. (2 Mos 19), mens Jesus serverer Bergprekenen med sin nye lov fra Gud. Ser du likhetene?

Moses: Egypt —> Gjennom vann —> Ørkenen i 40 år —> Mottar Guds lov på Sinai

Jesus: Blir født —> Inn og ut av Egypt —> Lar seg døpe i vann —> Ørkenen i 40 dager —> deler Guds lov på berget.

Mange vil si at Matteus ønsker å fremstille Jesus som en lærer med autoritet slik som Moses – bare at Jesus var mye større, han var nemlig Guds Sønn (Matt 3:17), som kom til å frigjøre folket, ikke fra Egypt, men fra deres synd. I kapittel 4 annonserer Jesus at Guds rike er nær, og starter sitt virke. Det at Guds rike er nær viser Jesus blant annet ved å konfrontere ondskap ved å helbrede sykdom (Matt 4:23-25). Videre finner man bergprekenen i Matt 5-7. Den kan oppsummeres i tre punkter: Det første er at Jesus poengterer at den standarden som mennesker ofte setter ikke er standarden i Guds rike, men ofte er det stikk motsatt. Det er de ydmyke som skal arve jorden, de som opplever forfølgelse som eier himmelriket osv. Det andre punktet Jesus gjør tydelig handler om loven; Jesus sier han ikke er kommet til å oppheve loven eller profetene – altså det gjelder fremdeles! Men han skal oppfylle loven. Samtidig kan man senere lese hvordan noen lover kun var for Israelsfolket og ikke lenger gjelder blant oss som er kristne. Men det kommer vi tilbake til når vi skal lese Apostlenes Gjerninger kap 15 og Galaterbrevet. Jesus fortsetter å snakke om loven, og serverer en rekke bud som for mange kan virke uoppnåelige. Noe som ikke er særlig rart, det er nettopp de de er. Gud er perfekt i sin natur og handler alltid ut i fra sin natur som er fullkommen god, dermed er det han krever av oss fullkommen godhet – i møte med disse budene blir vår utilstrekkelighet og behov for tilgivelse synlig. Noe som leder oss inn til det tredje punktet; Jesus skildrer Gud som far (Matt 6:9), som tilgir oss (6:12 + 14), og som inviterer oss til å ikke bekymrer oss, fordi han har omsorg for oss og forsørger oss gjennom livet (6:25-34).

 

Kapittel 8-10:

 

Guds rike er kommet nær og Jesus møter mennesker der de er med de behovene de har. I disse kapitlene finner vi 9 fortellinger om ulike personer Jesus kommer nær og helbreder. Et vers jeg alltid har synes er interessant finner man her; Jesus sier «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hoder på». (Matt 8:20) – Betyr det at Jesus var hjemløs? En interessant tanke og stort paradoks er det at Jesus byttet himmelens skjønnhet mot en tilværelse som hjemløs. I Matteus 10 sender Jesus sine disipler ut og lærer de hvordan å spre Guds rike og hva de bør forvente når de gjør det.

 

Kapittel 11-13:

Her leser vi om ulike menneskers sin respons til Jesus. Noen er positive og kaller han Messias. Andre er mer nøytrale i sin respons til han. Noen er også negative. Som for eksempel fariseerne (en religiøs og politisk gruppe) som mener han fører folk bort fra sannheten.

 

Kapittel 14-20

 

Her leser vi flere mirakelhistorier om hvordan Jesus forsørger mat for to ulike grupper og hvordan han fortsetter sitt virke. Her leser vi også om jødenes forventninger til Messias. Jødene forventet at Messias var en politisk figur som skulle frigjøre jødene fra Romerne. Jerusalem lå under romersk herredømme og de måtte betale skatt til keiseren. Mange hadde da denne forventningen til Jesus at han skulle lede et opprør mot det romerske lederskapet og fri jødene fra det. Men Jesus var ikke interessert i politisk makt – han skulle føre jødene (og til slutt alle mennesker) inn i en mye større frigjørelse. Ikke fra romerne, men fra vår synd. Fariseerne har sett seg lei av Jesu forkynnelse som de mener er blasfemi og planlegger å drepe Jesus – dermed holder Jesus seg litt i bakgrunnen sammen med disiplene sine. Der prater Jesus om at han kommer til å lide. Et nytt eksempel på at Matteus drar opp temaer i fra det Gamle Testamentet (Jesaja 53).

 

Kapittel 20-25

 

Det går mot slutten av Jesu liv. Han rir inn i Jerusalem på et esel og blir hyllet av folket. Noe som preger Jesus som person er at han er full av omsorg mot de syke og utstøtte, samtidig sylskarp i sin kritikk av de religiøse hyklerne. Det sistnevnte blir tydelig ved at Jesus har en skikkelig opprydning i templet, som egentlig skal være et sted for bønn, men som heller er gjort om til et sted for handel. (Matt 21:12-17) og senere hvor han konfronterer fariseerne som pynter på utsiden og ber lange, fromme bønner, men som egentlig bare gjør det for å vise seg for folket (Matt 23:1-36). Jesus inviterer oss til å følge han på en autentisk måte og at det som er viktig er ikke hvordan andre mennesker ser på deg, men hva som foregår når du og Gud er alene. Det er en utfordring også til oss i dag. Vi kan ofte gå på møter og da kan det være lett for oss å lovsynge og å be, men la oss utfordre av Jesu ord om å søke han autentisk og når vi er alene.

 

Kapittel 26-28

 

Klimakset av Jesu liv: Det bryter ut en sammensvergelse mot Jesus rett før det siste måltidet. Etter måltidet blir Jesus arrestert, avhørt foran Sanhedrinet (en instans av jødiske ledere) som mener han er skyldig i blasfemi. Deretter blir Jesus ført frem foran den romerske lederen Pontius Pilatus som tror Jesus er uskyldig, men som ikke klarer å stå imot presset fra jødene. Jesus blir korsfestet. Jesu korsfestelse er ikke en tragedie, det er den overraskende fullbyrdelsen av gammeltestamentlige profetier som peker frem mot den lidende messias som ble til synd slik at menneskene skulle finne rettferdighet fremfor Gud. Jesus viser seg som den sanne kongen av verden da han overvinner døden den tredje dag. Døden var ikke sterk nok til å holde ham nede. Det som før var får siste hindring, er en makt som er overvunnet. Vi har fått et håp om at på samme måte som Jesus stod opp fra de døde, skal også vi stå opp fra de døde en dag, for så å leve sammen med Gud i all evighet.  

Oversikt NT: Apostlenes Gjerninger

Hvordan kunne Gud la 2 Bjørner drepe 42 barn?